Vakuum

Prosessen i vakuumet er lammende, fengslende. Bevegelsesfriheten er innskrenket. Etter hvert kommer panikken når muligheten til å puste forsvinner. Det finnes krefter som forsterker det tomme ved et vakuum, som forteller at vakuum er bare stillhet og tomhet.

Stillheten er et vakuum. Det er en tilstand et sted bak materie og stråling. Der er det fritt for grums, sand, grus og pukk. Ingen kan påvirke eller dra i en bestemt retning. Refleksjoner eller absorpsjoner er unødvendige, slikt blir ubetydelig i tomheten bak det ytre. Handlingene våre mister sin misjon.

Det er i det sjeldne vakuumet det er produksjon. Alt vi en gang kjente til opphører et øyeblikk, fragmenteres og settes sammen igjen i nye mønstre, til ny materie klar til å påvirkes. Fraværet av partikler av stoff lager atmosfære for dannelsen av nye materier, nye tanker som igjen blir til ord og handlinger som utsettes for stråling.

Stillheten, vakuumet er en midlertidig tilstand, ønsket, og fryktet. Materie og stråling hindrer oss i å komme dit, og sørger for at vakuumet forsvinner igjen. Har vi vært lenge nok i stillheten får vakuumet en tilførsel av ny materie og ny stråling. Det blir ikke lenger få partikler å forholde seg til. Det vi har ryddet ut erstattes av nytt rot og så blir stillheten brutt.