Jeg lever i Entropia, i et lukket termodynamisk system. Selve målet på uorden. Jeg leiter etter systemer å være i likevekt med. Det ligger en automatikk i å lete etter likesinnede. Som om det vil hjelpe meg videre. Jeg leiter etter likevekt og balanse for å utvikle meg. Men kunnskap og ferdigheter overføres ikke fra to som kan og vet like mye.
Jeg lever i et lukket system. Ingenting kan oppstå av seg selv eller forsvinne. Entropien øker. Den kan aldri avta i meg uten tilførsel av kunnskap utenfra, og jeg søker etter systemer å være i likevekt med. Entropien øker og jeg er snart tom for energi som kan brukes til noe fornuftig. Jeg nærmer meg et nullpunkt. Det stedet alt stopper.
