Det er bare en teori, men jeg balanserer på et punkt mellom varmt og kaldt, mens jeg kontinuerlig beregner avstand, bevegelse og energi for å overleve.
En gang hadde jeg bare en tynn sfære rundt meg, trang nok til at jeg pustet inn min egen pust og var lun og selvforsynt. Men omgivelsene har vokst, og varmen som en gang var en del av meg, ekspanderer med omgivelsene. Utover, utover. Bort.
Jeg ser ilden blafre. Tungene har endret karakter etter som avstanden har økt. Snart vil den være en forsvinnende prikk i det fjerne. Det er bare en teori, men jeg beregner.
En bevegelse vil få sirkulasjonen i gang, slik at jeg blir varmere. Bevegelse mot ilden gir meg den samme varmen som jeg går mot, men kommer jeg for nært, blir jeg for varm. En bevegelse bort fra ildstedet, vil føre meg ut i kaldere deler av sfæren, og til slutt vil ikke bevegelse være nok for å holde meg i live. Står jeg i ro er det ingen sirkulasjon, og ildstedet ekspanderer bort fra meg.
Det er bare en teori, men varme beveges mot kulde, slik stormen beveger luften fra høytrykk til lavtrykk for å opprettholde likevekt. Vi ser stormene stilne, mens kuldedøden bare er en teori.
Tuesday, April 14, 2009
Subscribe to:
Posts (Atom)