Fjellmurr

Vi står i posisjon.
Det er vår sanne natur.

Holder på fotfestet mens huden rives opp og steinene mister tak. Står stødig mens vi knuses og fortæres. Lar skrent være skrent.

I skjul plukker vi bitene opp og stabler dem i pakt med de samme kreftene som rev dem løs. Bygger oppover, oppover. Et skall til å løses opp i.

En gang på halvveien møtes erosjon og byggverk.
Kamp og konstruktivitet stilner hen.
Vi flates ut.

I et tomrom mellom fjell og mur, triller nye steiner ned.
Treffer veggen, og blir liggende.